Det er gått noen år siden Sarpsborg ble ledet av selve inkarnasjonen på Østfoldsk folkelighet, Roar Johansen. Med sin robuste fysikk og karakteristiske snusleppe ledet han et Sarpsborg-lag bestående av deltidsansatte studenter til opprykk høsten 2010. Sarpsborg evnet i tillegg å begeistre med en ballbesittende og offensiv stil, og det uten «nåla i veggen».

I dag regnes Sarpsborg av mange for å representere et slags kompetansesenter hva gjelder forbilledlig klubbdrift. Ledet av sportssjef Thomas Berntsen, den tidligere LSK-, VIF og Bregenz-spilleren, har Sarpingene etablert seg som et lag helt i toppen av norsk fotball. Berntsen har høstet mye ros for sin oversikt i spillermarkedet, og har hentet mange spillere som har utviklet seg til å bli salgsobjekter for større ligaer. På trenersiden finner man Geir Bakke og hans assistent Tom Freddy Aune. Begge fagfolk som nyter stor respekt i utviklingsmiljøene i norsk fotball. Klubbdriften preges av nøkternhet og dugnadsånd, mens treningsmiljøet trekkes av eksperter frem som et av de bedre i landet. Bakke og Berntsen har en uttalt strategi om å hente atletiske trenbare spillere som makter å gjennomføre tøffe økter med høy intensitet over tid, uten å bli skadet. Dette hever kvaliteten på hver økt som igjen hever lagets prestasjoner over tid. Det er bare å ta hatten av seg for det Sarpsborg 08 har fått til.

I Telemark står vi heller ikke tilbake for det Sarpsborg har klart med begrensede midler. Forskjellen ligger i antall egenutviklede spillere med lokal tilhørighet. Odd har hele 13 såkalte klubbutviklede spillere i troppen, mens Sarpsborg kun står registrert med 3 (Ole Jørgen Halvorsen, Tobias Heintz og Joachim Jørgensen). I Odd er svenske Martin Broberg regnet som eneste utlending, mens Sarpingene teller hele 8 spillere hentet fra andre nasjoner. Det finnes mange veier til Rom, men konklusjonen synes klar: På spillerlogistikk utenfor egen eplehage blir vi stående med lua i hånda i forhold til Sarpsborg, selv om årets signeringer av Bilal Njie, Birk Risa og Vebjørn Hoff er et stort skritt i riktig retning. Når det gjelder utvikling av lokale spillere og antall spilleminutter fordelt på norske spillere, er Odd suverent best i klassen. Skal man velge kun en, er det til syvende og sist liten tvil om hvilke av de to modellene som vil være best for norsk fotball.

Spiller Broberg spiss i morgen?

Den lokale sladderpressen melder om 2xFredrik i kampklar modus. Nordkvelle og Semb har begge vært ute siden «skadeinfernoet» mot RBK. Gledelig var det å se Tobias Lauritsen putte fire kasser mot Skarphedin i cupen nå i midtuka, men desto tristere å lese om hjernerystelsen som nå setter han ut av spill. Mye tydet på startplass nå, noe som ville skjøvet Birk Risa ut på sin tiltenkte kantposisjon og muliggjøre en mer rendyrket 4-3-3 slik Fagermo vil ha det. Jone er også ute med skade. Dette betyr trolig Vebjørn Hoff som anker og Martin Broberg som spiss.

Det blir spennende å se hvor Odd står etter hvert som flere tøffe kamper siger på. Man har en følelse av at godt banespill har gitt litt dårlig betalt med tanke på opplagte målsjanser og scorede mål. Evnen til å bikke tette kamper i sin favør er en forutsetning for å hevde seg i Eliteserien. Og tette kamper vippes ofte i favør av det laget med de mest dominerende supporterne. Oddrane har etablert seg som en forbilledlig høylytt supporterklubb, men vi må ha alle mann til pumpene for å få ut potensialet som ligger i denne klubben.  

Vi sees på kamp! Heia Odd!

Billetter til kampen finner du her