– Det blir rart å gå ut tunnelen for siste gang
Etter mange år i norsk toppfotball og to perioder i Odd, har André Hansen bestemt seg for å legge opp som fotballspiller og gå over i en sivil jobb. I morgen, lørdag, spiller han sin siste kamp på Skagerak Arena.
– Det har vært en modningsprosess, sier Hansen. – Jeg visste at jeg gikk inn i mitt siste kontraktsår, og utover sommeren begynte jeg å kjenne mer og mer på at tiden nærmet seg. Jeg har fulgt med på hvordan kroppen responderer, hvordan gleden over å spille fortsatt føles, og samtidig vurdert hvor Odd står og hva som kreves for å komme tilbake dit klubben hører hjemme. Den endelige avgjørelsen kom nå, ganske tett opp mot at jeg fortalte det til klubben.
Når han nå sier ordene høyt, merker han at det treffer litt ekstra.
– Det er jo første gang jeg sier det med mening – at jeg legger opp. Jeg har tenkt mye på det underveis, men å vite at det faktisk er slutt etter sesongen, det er spesielt. Lørdag blir min siste hjemmekamp, og det kommer til å føles rart. Når jeg går inn i garderoben etter den kampen, så skal jeg ikke møte opp der igjen. Det blir uvant.
Likevel håper Hansen at det blir en fin avslutning.
– Jeg håper folk først og fremst kommer for å se Odd, men det hadde selvfølgelig vært hyggelig å bli takket av på en fin måte. Fotball handler om følelser, supportere og fellesskap. Det er jo for dem vi spiller.
En karriere bygget på stabilitet og tillit
For Hansen har dette året handlet om å nyte øyeblikkene – å kjenne på gleden i hverdagen og samtidig forberede seg på slutten.
– Det er rart å tenke på at man snart ikke skal møte opp på trening, gå ut på feltet og jobbe for å bli bedre. Det blir garantert abstinenser. Det å være en del av et lag, en garderobe, å bygge opp til kamp – det kommer jeg til å savne enormt.
Han smiler litt når han får spørsmålet om hva han ikke kommer til å savne.
– Reisingen. Det er mange timer på buss og fly i løpet av et år. Det er morsomt når man er ung, men etter hvert som man får familie og barna blir større, er det godt å slippe noen av de turene.
For André har Odd hatt en helt spesiell plass, ikke bare i denne fasen av karrieren, men også for reisen som helhet.
– Den første perioden i Odd var helt avgjørende. Klubben ga meg sjansen da jeg trengte det mest. Jeg fikk tillit, og det er uvurderlig for en ung keeper. Du får lov til å feile og likevel stå neste kamp. Uten den muligheten hadde jeg ikke vært her i dag.
Når han ser tilbake på karrieren sin, er det ikke enkeltstående redninger eller øyeblikk som står sterkest – men summen av alt.
– Jeg er mest stolt av å ha vært stabil. Jeg sa tidlig at jeg ønsket å levere et forutsigbart keeperspill – ikke nødvendigvis mest spektakulært, men solid og trygt. Det føler jeg at jeg har klart. Jeg har forsøkt å være den spilleren jeg sa jeg skulle være, og stått for det.
Han trekker også fram nysgjerrigheten og arbeidsmoralen som nøkkelen bak suksessen.
– Jeg ble ikke født med alle de beste fysiske forutsetningene, men jeg har hatt et ønske om å lære og utvikle meg. Jeg har vært nysgjerrig. Repetisjon, trening og detaljer – det er det som har drevet meg.
Takknemlig for menneskene – og klar for neste kapittel
I garderoben har han alltid hatt tid til folkene rundt seg – både spillere, trenere og alle som jobber i og rundt klubben.
– Det er så mange som bidrar uten å stå i rampelyset. Frivillige, banemenn, materialforvaltere – alle som legger til rette for at vi skal kunne gjøre jobben vår. De fortjener en stor takk. Jeg har alltid hatt stor respekt for dem, og det er en del av fotballen jeg virkelig kommer til å savne.
Når karrieren nå er over, venter et nytt kapittel – som politifullmektig i Sør-Øst politidistrikt.
– Jeg gleder meg til nye utfordringer. Jeg skal begynne som jurist her i Skien, og det blir spennende å gå inn i en helt ny rolle. Samtidig vil jeg alltid ha et forhold til fotballen. Jeg kommer til å se mange kamper og holde kontakten med folk i miljøet. Kanskje dukker det opp noe en gang i framtiden, men akkurat nå ser jeg fram til å starte i politiet og få litt avstand til bobla.
Selv om han legger hanskene på hylla, er ikke kjærligheten til spillet borte.
– Det er vemodig, selvfølgelig. Dette er noe man aldri får igjen. Men jeg gir meg med god samvittighet. Jeg føler jeg har levert på et høyt nivå over lang tid, og jeg er takknemlig for alt fotballen har gitt meg.
På lørdag går han ut på Skagerak Arena for siste gang som Odd-keeper.
– Jeg håper folk har følt seg trygge når jeg har stått i mål. Det er det viktigste for meg. Jeg har alltid prøvd å være stabil, trygg og til å stole på. Det håper jeg supporterne husker meg for.
Takk for alt, André.
En gang odder. Alltid odder.