Ingolf 'Skruen' Pedersen

Odd har hatt en rekke med fremragende keepere opp gjennom historien. En av de største (og minste) i så måte er Ingolf Pedersen, bedre kjent som Skruen.

Skruen var keeper, eller "keper" som det het på den tida og var liten av vekst, men hadde visstnok en voldsom spenst og var sterk som en okse.

Skruen er en av tre Oddere som har hele 5 NM-titler på skrytelista. Foruten fotballen var også Skruen en fremragende skøyteløper og friidrettsmann. Dette var jo før man levde av fotball, og han livnærte seg som baker.

Året er 1913. Hjalmar Johansen hadde under tragiske omstendigheter tatt livet sitt 3. januar i Oslo. Og hans begravelse den 9. januar, som fant sted i Odds turnhall(Tabernaklet) som ble oppført i 1912, var stappfull av folk, deriblant mange Oddere og en del venner fra polarferdene. Turnhallen var kledd i sørgebånd og draperier og hadde initialene til Hjalmar i sølv på den ene veggen.

 

Laget mot Danmark i 1917: F.v.: Per Helsing, Johnny Helgesen, Emil Hansen, Jeja Gundersen, Per Skou, Adolph Wold, Kaare Engebretsen, Rolf Aas, Gunnar Andersen, Ingolf Pedersen og Otto Aulie.
Laget mot Danmark i 1917: F.v.: Per Helsing, Johnny Helgesen, Emil Hansen, Jeja Gundersen, Per Skou, Adolph Wold, Kaare Engebretsen, Rolf Aas, Gunnar Andersen, Ingolf Pedersen og Otto Aulie.

Dette på mange måter tragiske året i Odds historie ble også et gyllent år sett med fotballøyne. I gamle skrifter blir det beskrevet som jubelåret 1913, og Odd hadde hele 7 spillere på landslaget dette året. Dette året ble igjen Odd norgesmestere og Ingolf "Skruen" Pedersen fikk sitt første av 5 NM-gull. De neste kom i 1915, 1919, 1922 og 1924. Skruen var også fast på landslaget fra 1912 til 1917.

Det siste NM-gullet sitt fikk altså Skruen i 1924. Finalen, som var mot Mjøndalen og ble spilt på Sorgenfri Gressbane i Trondheim, vant Odd 3-0 og Skruen holdt nullen! Det gjorde han riktignok sjelden (eller aldri!) på landslaget der han slapp inn 69 mål på 19 kamper.

Vel, ved finalen i 1924 ble det opprettet en direkte telefonlinje fra Trondheim til turnhallen. Styret hadde ved velvillig assistanse fra telegrafbestyrerne i Skien, Kristiania og Trondheim fått anbrakt den direkte telefonlinjen og turnhallen var stappende full av begeistrede Skiensfolk og jubelen skal visstnok ha vært sterk hver gang Odd scoret mål.

 

På hjemmebane i 1924: Erling Lunde, Berthel Ulrichsen, Eigurs Eek, Tidemand Nielsen, Haakon Haakonsen, Ingolf Pedersen, Olaf Gundersen, Thaulow Goberg, Henry Thorsen, Jeja Gundersen og Marth. Kristoffersen.
På hjemmebane i 1924: Erling Lunde, Berthel Ulrichsen, Eigurs Eek, Tidemand Nielsen, Haakon Haakonsen, Ingolf Pedersen, Olaf Gundersen, Thaulow Goberg, Henry Thorsen, Jeja Gundersen og Marth. Kristoffersen.

Til hjemkosten for laget hadde en komitè av Skiensborgere satt i gang stor festivitas i hallen. 300 mennesker skal ha blitt bespist, og det var utdeling av medaljer og ærespriser. Skruen mottok i likhet med Jeja, Thaulow Goberg og noen flere, agraff i sølv for 3 mesterskap, samt at han fikk sølvmedalje for 15 år på Odds A-lag. Dette året la Skruen opp som aktiv fotballspiller, men var i en årrekke etter dette oppmann i Odd. Han fikk visst ærespris for dette på femtitallet, men her er kildene noget usikre.

 

Laget som spilte Odd opp i Hovedserien 1950. Bakerst: Odd Johannessen, Per Jacobsen, Finn Evensen, Dagfinn Nilsen, Willy Buer og Sverre Halvorsen. I midthen: Kjell Johannessen, Arne Høiseth (formann), Ingolf Pedersen (oppmann) og Viggo Andersen. Foran: Harald Johansen, Ewald Kihle og Harald Andresen.
Laget som spilte Odd opp i Hovedserien 1950. Bakerst: Odd Johannessen, Per Jacobsen, Finn Evensen, Dagfinn Nilsen, Willy Buer og Sverre Halvorsen. I midthen: Kjell Johannessen, Arne Høiseth (formann), Ingolf Pedersen (oppmann) og Viggo Andersen. Foran: Harald Johansen, Ewald Kihle og Harald Andresen.

Nevnte vi at Skruen var sterk som en okse? En historie som blir beskrevet i flere gamle Odd-bøker går som følger, og her siterer vi rett fra kildene:

"Det var etter "Det lille mesterskap" der Odd seiret og man satt sammen med Brannguttene på Bristol. Det var populært med håndbak i de årene og "Skruen" var den sterkeste av alle med en utrolig armstyrke.

I løpet av festen ymtet Brannguttene at de gjerne ville ha revansje i håndbak. Thaulow Goberg var straks herre over situasjonen, som vanlig opplagt til moro. - All right, sa Thaulow. - Vi får se om det er noe motstand i dere! Begynn med han lille der, sa Thaulow og pekte på "Skruen". Ingolf la ned hele Brannlaget etter tur - og Thaulow skoggerlo." (I sort og hvitt - Odds Ballklubb 75 år. 1969)

Hvorfor ble så Ingolf Pedersen kalt for Skruen? Det skal visstnok ha vært slik at i sine guttedager i Kragerø la sjøguttene merke til en ivrig kar som smøg seg forbi dem og krøp rundt dem. "Se på den skruen der" sa de til hverandre. Og siden den gang ble han bare kalt Skruen.

Kilder:

  • Breili, Magnus: Fotballboken, 1961
  • Henriksen, Bredo: Idrætsforeningen Odd 1885-1925, 1925
  • Henriksen, Bredo: Polarfareren Hjalmar Johansen og Skien, 1961
  • Johannesen, Kjell Erhard: I sort og hvitt - Odds ballklubb 75 år 1969
  • I sort og hvitt - Odds ballklubb 100 år 1994
  • wikipedia
Annonse fra Eliteserien: